Aquileia – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Aquileia

Uttale

akwilˈɛia

Aquileia er en by i nordlige Italia, i regionen Friuli-Venezia Giulia, nær nordenden av Veneziabukta, cirka fem kilometer fra havet. Den har 3 225 innbyggere (2019).

Byen har store ruinområder som, sammen med byens vakre domkirke, står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Det er også et arkeologisk museum i byen.

Aquileia ble anlagt 181 fvt. til vern mot barbarene. Byen var under de romerske keisere en blomstrende handelsby. På 300-tallet evt. var det den fjerde største byen i Italia. I 452 inntok Attila Aquileia og jevnet den med jorden. Senere ble byen gjenoppbygd og var fra 554 til 1751 sete for en patriark. Byen tilhørte Venezia fra 1420 til 1797 og Østerrike fra 1809 til 1918.