Arcadius – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Arcadius

Flavius Arcadius

Født

377

Død

1. mai 408

Arcadius var en bysantinsk (østromersk) keiser fra 395 til 408.

Arcadius var eldste sønn av den romerske keiseren Theodosius den store, og han var medkeiser fra 383. Etter delingen av Romerriket i øst- og vestromerriket ved farens død i 395 ble Arcadius enekeiser i den østlige delen (det østromerske eller bysantinske rike). Broren Honorius overtok den vestlige delen, og de to brødrene lå i stadig konflikt.

Arcadius' regjeringstid var ellers preget av strenge tiltak mot hedningene, innfall av barbarstammer i riket og teologiske og etniske rivaliseringer. Arcadius selv gjorde seg lite gjeldende, men lot seg lede av hoff-folk som Rufinus og Eutropius, og hustruen Eudoxia.