Arthur Griffith – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Arthur Griffith

Uttale

grˈifiþ

Født

31. mars 1872, Dublin, Irland

Død

12. august 1922, Dublin, Irland

Arthur Griffith var en irsk politiker og nasjonalist. Han var svært aktiv under den irske revolusjonsperioden, tiden mellom påskeopprøret og etableringen av den irske fristat (ca. 1916–1923), da Irland delvis frigjorde seg fra britisk styre.

Som redaktør for avisen The United Irishman propaganderte Griffith etter 1899 sterkt for irsk selvstyre (Home Rule). Han var han en av stifterne av det nasjonalistiske partiet Sinn Féin i 1904. Selv om han tok del i den irske revolusjonen var han aldri med i IRA, den militante organisasjonen som var revolusjonens mest kjente aktør.

Griffith var en talsmann for passiv motstand og deltok derfor ikke i påskeopprøret i 1916, men ble likevel flere ganger fengslet av britiske styresmakter. Da Storbritannia forsøkte å innføre verneplikt for Irland i 1918, det siste året av første verdenskrig, var Griffith en av de største motstanderne. Samme år ble han valgt inn i det britiske parlamentet, hvor hans parti Sinn Féin gjorde sitt beste valg noen sinne ved å vinne 73 av 103 irske seter i Underhuset.

I 1919 tok Griffith initiativet til at de irske representantene i parlamentet opprettet sitt eget irske parlament, Dáil Éireann. Samme år ble Griffith visepresident i den provisoriske regjeringen. I 1921 forhandlet han sammen med blant andre Michael Collins frem avtalen om selvstyre, også kjent som Den anglo-irske traktat (engelsk Anglo-Irish Treaty). I 1922, etter at traktaten gikk gjennom, ble han president i den irske fristat. Han døde imidlertid av hjerneblødning kort tid etter i en alder av 51 år.