Aten – gammelegyptisk gud – Store norske leksikon (original) (raw)

Aten var i egyptisk religion solguden slik han manifesterer seg i solskiven på himmelen. Aten var i tidligere tider regnet som et aspekt ved solguden Ra, men vokser fram som en selvstendig guddom under kong Thutmosis 4 (ca. 1400–1390 fvt.), en trend som videreføres av hans sønn og Amonhotep 3. Dennes sønn igjen, Akhenaten, løftet Aten opp som den eneste tillatte guddom i landet gjennom sin religiøse revolusjon. I motsetning til andre egyptiske guder ble Aten verken fremstilt som menneske eller dyr, men kun som en rund solskive med stråler som ender i hender.

Faktaboks

Også kjent som

Aton, Iten

Aten ble tilbedt i egne templer uten tak, slik at strålene hans kunne forsyne seg direkte av ofrene som ble båret fram for ham. Hans hovedkultsted var Akhetaten, den nye hovedstaden Akhenaten lot bygge for sin gud i ørkenen. Atenismen regnes som det første forsøk i historien på monoteisme, og den første religion med en stifter.