August Cappelen – maler – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

August Cappelen

Herman August Cappelen

Født

1. mai 1827, Skien, Telemark

Død

8. juli 1852, Düsseldorf, Tyskland

Virke

Maler

Familie

Foreldre: Jernverkseier Diderik von Cappelen (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold (1796–1866).

Ugift.

Sønnesønn av Diderik von Cappelen (1761–1828).

August Cappelen var en norsk maler. Han var elev av Hans Gude i 1845 og J. W. Schirmer i Düsseldorf i 1846–1850. Cappelen er den mest utpregede romantiker blant de norske düsseldorferne. Han spesialiserte seg som landskapsmaler, og det var særlig skogsmotivet som kom til å oppta ham. Maleriene er typiske atelierbilder, bygd opp på bakgrunn av naturstudier, men hvor den ferdige komposisjonen i stor grad er formet av fantasien. Disse naturbildene kan leses som stemningsutbrudd, hvor maleren fremstiller sine egne følelser. Det er nettopp dette som gjør Cappelen til en romantiker. Hans villmarksmotiver fra Telemark med skoger, tjern og fosser er fylt av en patetisk stemning av ensomhet og forgjengelighet. Mektige naturformer, særlig trær og fjellblokker, er satt virkningsfullt inn i komposisjonen, og koloritten spiller i dype mosegrønne og gråfiolette toner.

Nasjonalgalleriet i Oslo eier tre av hans hovedverker fra 1852: Foss i nedre Telemark, Skogtjern og Utdøende urskog, det siste ufullendt; dessuten 26 mindre bilder og studier. I 1952 ble Dyre Vaas monument over ham avduket i parken i Holla.