BAC Lightning – Store norske leksikon (original) (raw)
BAC Lightning var et britisk tomotors jetdrevet jagerfly med sterkt tilbakestrøkne vinger og en over/under-plassering av jetmotorene i skroget.
Historie
Lightning ble opprinnelig utviklet av English Electric. Prototypen fløy første gang 4. august 1954, og ble 11. august samme år det første britiske fly som brøt lydmuren i horisontal flukt. I alt ble 236 Lightning jagerfly levert Royal Air Force fra juni 1960. I tillegg ble 34 eksportert til Saudi-Arabia og tolv til Kuwait. Lightning ble faset ut av Royal Air Force i 1988.
Det ble også produsert omkring 50 toseters Lightning treningsfly, hvorav henholdsvis seks og to ble eksportert til Saudi-Arabia og Kuwait.
Spesifikasjoner
Varianten BAC Lightning F.6 var utstyrt med to Rolls-Royce Avon turbojetmotorer (se flymotor), hver med en skyvekraft på 58,8 kilonewton, 72,5 kilonewton med etterbrenner. Flyet var utrustet med to 30-millimeter maskinkanoner og to luft-til-luft-missiler.
- Vingespenn: 10,62 meter
- Lengde: 16,84 meter
- Maksimal startvekt: 18 915 kilogram
- Toppfart: 2275 kilometer (mach 2,14) ved 36 000 fot