Baltazar Keilhau – geolog – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Baltazar Keilhau
Baltazar Mathias Keilhau
Født
2. november 1797, Gjøvik, Oppland
Død
1. januar 1858, Christiania (nå Oslo)
Virke
Geolog
Familie
Foreldre: Sogneprest Johan David Bertram Keilhau (1765–1807) og Johanne Marie Bodom (1780–1801).
Gift 27.10.1830 med Christine Kemp (25.1.1804–3.7.1862), datter av overkrigskommissær og kontorsjef i Admiralitetet i København Christian Kemp og Catharine Christine Koch.
Pastell 1835
Baltazar Keilhau var en norsk geolog. Han var den første som tok mineralogisk eksamen ved Universitetet i Oslo i 1821.
Biografi
Keilhau ble født i Biri i Gjøvik. Etter omfattende utenlandsreiser ble han lektor ved universitetet i 1826, og i 1834 utnevnt til professor.
Forskning
Han var pioner på det geologiske kartleggingsområde i Norge, og hans hovedverk Gaea Norvegica (1838–1845) har vært grunnlag for senere undersøkelser.
I 1827 foretok han en forskningsreise til Finnmark, Bjørnøya og Spitsbergen. Reisen er skildret i Rejse i Øst- og Vest-Finnmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen i aarene 1827 og 1828 (1831).
Keilhau utførte også viktige undersøkelser i de fleste deler av Norge. Sammen med Christian Boeck foretok han flere turer til Jotunheimen, som han gjorde viden kjent.
Keilhau var en dyktig observatør, men hans teori om at dypbergarter kunne være omdannede skifre (transmutasjonsteorien) ble ikke akseptert.
Les mer i Store norske leksikon
Keilhau var en dyktig og pålitelig prospekttegner. Under en ekspedisjon til Vest-Jotunheimen i 1820 tegnet han tinderekka i Hurrungane, på den tida ganske ukjent for byfolk.
Faktaboks
Baltazar Keilhau
KulturNav-ID
1fe5f383-33de-4338-99e9-3daee4e28c4d
Historisk befolkningsregister-ID