Belvedere – Store norske leksikon (original) (raw)
Belvedere er en særlig innrettet utsiktsplass i en bygning eller en park. Begrepet brukes i flere sammenheng:
Faktaboks
Uttale
belvedˈere
av italiensk ‘vakker utsikt’ bel = vakker (kortform av bello) og vedere = å se
- Utsiktsbygning i en park eller en hage, for eksempel i form av et tårn eller en åpen, ofte høyt plassert paviljong, med tak båret av søyler; ofte anbrakt som blikkfang eller fondmotiv i aksiale parkanlegg.
- Åpen utsiktsplattform med tak båret av søyler, reist øverst på et tårn eller oppå taket av en større bygning. To eksempler er oppbygget på Palazzo Capranica i Roma (1457) og tårnet på Kirkegaten 2 i Oslo (1884/1897, arkitekt Henrik Nissen/Harald Bødtker).
- En representativ villa eller representativt lystslott, ofte bygget som monumentalt fondmotiv i aksiale parkanlegg. Disse kalles også ofte bellevue.
Belvedere er også egennavn på flere slott og villaer som har fri utsikt, blant annet Piłsudskis residens i Warszawa (polsk Belweder), en fløy av Vatikanet med det pavelige bibliotek og kunstsamlinger (Apollo fra Belvedere), og slott i Wien hvor et kunsthistorisk museum nå holder til.