Bitola – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Bitola
serbisk Bitolj
tyrkisk Manastır
Uttale
bˈitola
Bitola er en by i Nord-Makedonia, i den sørvestlige delen av landet, 14 kilometer fra grensen mot Hellas, 615 meter over havet. Elven Pragor renner gjennom Bitola. Med 86 528 innbyggere (2019) er Bitola landets nest største by.
Økonomi og næringsliv
Bitola er det viktigste industrielle og økonomiske senteret i den sørvestlige delen av Nord-Makedonia. Tekstil- og lærindustrien i byen har lange tradisjoner. Den industrielle virksomheten omfatter også blant annet nærings- og nytelsesmiddelindustri.
Kultur og kunnskap
St. Klement av Ohrid-universitetet som ble etablert i 1979, er landets nest største universitet. Universitetet har avdelinger i seks andre byer i Nord-Makedonia, herunder i Skopje.
St. Demetrius Solunskogo er den største ortodokse kirken i Bitola. Kirken ble etablert i 1830. Moskéen Gazi Hajdar Kadi ble bygd i begynnelsen av 1560-årene. Like ved byen ligger ruinene av den romerske byen Heraclea Lyncestis.
Historikk
Bitola ble først omtalt i 1014. Med navnet Monastir var byen en del av det osmanske riket fra 1382 til 1912. Dette er bakgrunnen for byens orientalske preg. I den ottomanske perioden var byen sete for mange europeiske lands konsulater og ble da kjent som «konsulenes by».
I november 1912 tok Serbia kontroll over byen, som i 1913 fikk navnet Bitola. Etter andre verdenskrig og fram til 1991 var Bitola en del av Jugolavia. I 1991 ble Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM) etablert som en uavhengig stat. Republikkens navn ble i 2019 endret til Nord-Makedonia.