Blodåkeren – Store norske leksikon (original) (raw)
Blodåkeren er i evangeliene i Det nye testamentet en åker utenfor Jerusalem som blir brukt til gravplass for fremmede. Navnet Blodåkeren henger sammen med Judas' forræderi, og de 30 sølvpengene han fikk i betaling for å utlevere Jesus. I Matteusevangeliet kapittel 27, vers 3–10 fortelles det at Judas i sin anger, før han hengte seg, ville returnerte «blodpengene» til overprestene. Da overprestene ikke ønsket å ha «blodpengene» i tempelet sitt besluttet de å brukte dem til å kjøpe pottemakerens åker, og bruke den til gravplass for fremmede. I Apostlenes gjerninger kapittel 1, vers 18–19 finnes en variant som forteller at Judas selv kjøpte marken og led en voldsom død der.
Faktaboks
Også kjent som
arameisk Hakeldama