Boeing 747 – Store norske leksikon (original) (raw)
Boeing 747 er et stort amerikansk firemotors widebody passasjerfly. Flyet fløy første gang i 1969, og var da det største sivile flyet i verden.
Faktaboks
Historie
Boeing 747 fløy første gang 9. februar 1969, og første rute ble åpnet av Pan Am mellom New York og London 21. januar 1970. Flytypen har blitt produsert i en rekke versjoner, normalt delt opp i fire generasjoner. Blant de viktigste er førstegenerasjon-seriene 747-100, 747-200 og 747SP, i alt 643 fly, levert frem til 1991, med kapasitet til opptil 500 passasjerer.
I andre generasjon finner vi hovedvarianten 747-300, som fløy første gang 5. oktober 1982 og begynte regulær rutetrafikk med Swissair 23. mars 1983.
Tredje generasjons hovedvariant var 747-400, som var den mest produserte varianten. Den fløy første gang 29. april 1988 og begynte regulær rutetrafikk 9. februar 1989 med Northwest Airlines.
747-8 Intercontinental, eller 747-8I, er den fjerde generasjonen. 747-8 er den lengste varianten, har høyere passasjer- og lastekapasitet enn tidligere varianter, og bedre drivstofføkonomi. Fraktvarianten 747-8 Freighter, eller 747-8F, fløy først, i februar 2010, og de første flyene ble levert Cargolux i oktober 2011. Passasjerflyvarianten 747-8 Intercontinental fløy første gang 20. mars 2011, og første ruteflygning åpnet av Lufthansa 1. juni 2012 mellom Frankfurt og Washington internasjonale lufthavn, Dulles.
Det siste av i alt 1573 Boeing 747 ble produsert i desember 2022, hvorav 205 747-100, 393 747-200, 45 747SP, 81 747-300, 694 747-400 og 155 747-8.
Spesifikasjoner
Varianten 747-8 Intercontinental er utstyrt med fire GEnx turbofanmotorer (se flymotor), hver med en skyvkraft på 295,81 kilonewton, og flyet har kapasitet for opptil 581 passasjerer.
- Vingespenn: 68,40 meter
- Lengde: 76,25 meter
- Maksimal startvekt: 447,7 tonn
- Rekkevidde: 14 315 kilometer