Boeing 767 – Store norske leksikon (original) (raw)
Boeing 767 er et amerikansk mellom- til langdistanse tomotors widebody passasjerfly, altså med to midtganger og flere seter i bredden, og fraktfly. Boeing 767 ble utviklet samtidig med Boeing 757, og deler en del av flyets teknologi, produksjonsmetoder og avionikk med dette.
Historie
Boeing 767 fløy første gang 26. september 1981, og begynte regulær rutetrafikk fra 8. september 1982 med United Airlines mellom Chicago og Denver. I alt var 1303 fly levert ved utgangen av 2022, hvorav 243 fraktfly. Den siste av 974 Boeing 767 passasjerfly ble levert i 2014, men Boeing 767 er fremdeles i produksjon som fraktfly med varianten Boeing 767-300F og som militært tankfly. Militære multirolle tank- og transportflyvarianter er levert under betegnelsene KC-767 og KC-46, og AEW&C-fly basert på Boeing 767 har blitt levert til Japan som E-767 AWACS.
Spesifikasjoner
Fraktflyvarianten Boeing 767-300F er utstyrt med to turbofanmotorer, se flymotor, hver med en skyvkraft på 222,4 eller 233,5 kilonewton. Flyet kan frakte en nyttelast opptil 52 480 kilogram.
- Vingespenn: 47,57 meter
- Lengde: 54,94 meter
- Maksimal startvekt: 186 883 kilogram
- Marsjfart: 906 kilometer i timen
- Rekkevidde: 6028 kilometer med maksimal nyttelast
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Becher, Thomas (1999). Boeing 757 and 767. The Crowood Press Ltd