Borrestil – Store norske leksikon (original) (raw)
I midten sitter tre dyrehoder rundt en seksarmet stjerne, i hver flik er en opprullet dyrefigur i Borrestil, med indre konturlinje, skraverte kropper, hale og fire gripeføtter. Ornamentene er meget godt utført og har relativt kraftig relieff. Randen er et skråttriflet bånd. To av flikene er litt skadd i endene. På baksiden er dobbelt nålefeste, rest av nåleholder og en hempe, støpt sammen med smykket. Nålen er av jern, fastrustet og hel. Ved hempen er et fastrustet stykke tynn jerntråd. Største mål 6,2 cm
Anheng av sølv. Diameter 8 cm; tykkelse på midten 2 cm. To løkker til kjedefeste. Smykket består av to identiske, svakt hvelvede og rikt dekorerte skiver som er loddet sammen med et bånd. Hver skive er dekorert med seks maskeliknende ansikt som er organisert i to sirkler omkring sentrum. Maskene har oppstående ører, kraftige øyebryn og markerte øyne. De tre maskene i den ytre sirkelen er større enn maskene i den indre sirkelen, og de har også kraftige mustasjer og antydninger til hake eller skjegg. Rommet mellom ansiktene er fylt med kringlemønstret flettebåndsornamentikk. Skivenes omkrets er dekorert med to perlerader. Borrestil: Cirka 850-950.
Borrestil er en stilgruppe fra vikingtiden som normalt dateres til perioden 830–950 evt. Borrestilen har navn fra seletøysbeslag fra en skipsgrav på Borrefeltet i Vestfold. Stilen regnes som den siste av vikingtidsstilene som har en utbredelse som tilsvarer den nordiske religionens utbredelse.
Beskrivelse
Borrestilen er en videreutvikling av osebergstil og kjennetegnes av en nyansering av den eldre dyreornamentikken med til dels nye motiver.
Dekoren karakteriseres av tre ledemotiver som antas å ha forskjellig stilhistorisk opphav.
- Ringkjedemotivet består av symmetriske flettemønstre som omsluttes av sirkler og romber og som ender i en _en face_-maske. Dette elementet har sannsynligvis angelsaksisk opphav.
- Det andre ledemotivet er et naturalistisk dyr i helfigur sett i profil, med bakovervendt hode og nakketopp. Opphavet til dette motivet er omdiskutert, men mye tyder på at det er skandinavisk.
- Det siste ledemotivet er et enkeltstående gripedyr. Hode består av en trekantet _en face_-maske med markerte øyne og snute.
Borrestil gjenfinnes på mange ulike gjenstandsgrupper, hovedsakelig smykker og ulike beslag både i bronse, enkelte med forgylling og forsølving, samt gull- og sølvgjenstander. De fineste arbeidene er ofte i gull eller sølv, eventuelt forgyllet og med innlegg av niello. Den mer utvannede stilen er som oftest å finne på bronsegjenstander. Det er til nå ikke funnet sverd eller spyd som har utsmykning i Borrestil.
Utbredelse
Borrestilen er utbredt over hele Skandinavia inkludert de skandinaviske bosetningene på de britiske øyer, kontinentet og østersjøområdet/Russland. I Sverige utmerker gravfeltet på Birka seg med et stort antall funn av gjenstander med dekor i borrestil. Noen av de mest imponerende arbeidene med tredimensjonal dekor er funnet i tilknytning til den skandinaviske bosetningen i øst, blant annet i Novgorod i Russland og i Gnezdovo i Ukraina. Vi har også noen særlig flotte funn i Norge, blant annet gullsporen og beslagene fra Værne kloster i Østfold, som er dekorert i filigranteknikk.
Borrestilen har først og fremst et østlig tyngdepunkt. Stilens utbredelse er blitt forklart med at den var i bruk samtidig som den skandinaviske ekspansjonen var på sitt største, med skandinavisk migrasjon og bosetning utenfor Norden. Det er sannsynlig at folk i samtiden assosierte borrestilen med de skandinaviske bosetningene, kanskje særlig i øst, og at dekorstilen ble en viktig norrøn identitetsmarkør i møte med andre kulturer.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingetid til reformationstid, 2:170-72
- Wilson, David M.: Vikingatidens konst, 1995 (kap. 3), isbn 91-87896-21-4