Breheimen/Stryn – Store norske leksikon (original) (raw)
Breheimen/Stryn er fellesnavn på flere større planlagte og gjennomførte kraftutbyggingsprosjekter i områdene nord og vest for Jotunheimen. Breheimen/Stryn var fra 1970-årene til 1990-årene svært omstridt og skapte konflikter mellom utbyggingsinteressene og natur- og miljøvernet.
Den opprinnelige planen for utnyttelse av vassdragene i og omkring Jotunheimen–Breheimen, inkludert Øvre Otta, ble fremlagt av Statkraft i 1973, med en anslått samlet årsproduksjon på cirka 5500 GWh. I 1977–1980 ble et nytt prosjekt fremlagt, Breheimen-vest, hvor Øvre Otta var utelatt. Den samlede utbyggingen av Strynevassdraget, Jostedalvassdraget og Loenvassdraget var her anslått til å gi en årsproduksjon på 3000 GWh. Da også disse planene ble ansett som for omfattende og til dels kontroversielle, særlig hva angikk Loenvassdraget, ble det fremlagt en ny plan for utnyttelse av Jostedalsvassdraget alene (Breheimen-sør). Dette prosjektet ble senere gjennomført i modifisert form, se Jostedalselva.
Det sto lenge strid om Strynevassdraget, der verneverdien er stor og de lokale og nasjonale verneinteressene engasjerte seg. En prosjektgruppe under Nordisk ministerråd konkluderte i 1991 med at Strynevassdraget var et av de mest verneverdige i Norden. Vassdraget ble ikke vurdert i Regjeringens forslag til Verneplan IV (1991), på tross av verneverdiene. Strynevassdraget ble likevel med knapt flertall varig vernet ved stortingsbehandlingen i 1993.
Under behandlingen av Verneplan IV i 1993 ble også følgende sideelver til Øvre Otta vernet: Ostri med Tundri, Skjøli og Bøvri. Tora og Føysa ble vurdert, men holdt utenfor på grunn av kraftutbyggingsplaner og først vernet ved vedtaket om halv utbygging av Øvre Otta i 1999.
Lokalt har verneinteressene blant annet vært organisert i aksjonen Berg Breheimen.