Butrint – Store norske leksikon (original) (raw)

Butrint er en oldtids- og middelalderby i det sørlige Albania, på eidet mellom Butrintsjøen og kysten, nær Kerkyra (Korfu) og grensen til Hellas.

Faktaboks

Også kjent som

albansk Butrinti, latin Buthrotum

Butrint ble kolonisert av grekerne på 700-tallet fvt., og var fra 300-tallet et betydelig handelssentrum i Middelhavet med ca. 10 000 innbyggere. Romerne inntok byen på 100-tallet fvt. Den ble koloni for Julius Caesars veteraner og rustet opp under keiser Augustus. Butrint var siden bysantinsk biskopsete og okkupert av Venezia fra 1386. Normannernes plyndringer, jordskjelv i 1153, pest og myrdannelse gjorde at byen forfalt, og innen 1800 var den helt forlatt og glemt.

Butrint er gravd ut av italienske arkeologer i årene 1928–1941, og siden av albanske arkeologer. Fra gresk tid finnes ruiner av et akropolis, et teater og flere templer. Etter romerne har man funnet rester av en akvedukt, flere bad og nye festningsverker. Stedet har også bysantinske kirkeruiner med blant annet en gulvmosaikk.

Etter kommunistregimets fall i 1991 har stedet blitt forsømt og utsatt for plyndring, men er kommet med på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.