CD-ROM – Store norske leksikon (original) (raw)
CD-ROM er et lagringsmedium som tilbyr optisk lagring av data basert på samme teknologi som musikk-CD-er. Platene er vanligvis 120 mm i diameter, selv om det også finnes en 80 mm variant. Kapasiteten til en typisk CD-ROM-plate er vanligvis 650 eller 700 megabyte (MB). Tidvis har navnet CD-ROM også vært brukt om selve stasjonen eller enheten som kan lese av CD-ROM-platene.
Faktaboks
forkortelse for engelsk Compact Disc Read Only Memory
På 1990- og 2000-tallet var CD-ROM vanlig for distribusjon av programvare og annen data, og de fleste datamaskiner hadde en enhet for å lese disse. Etter hvert ble det også vanlig med CD-brennere som gjorde det mulig for vanlige brukere å brenne sine egne CD-ROM-plater. Dette ble blant annet mye brukt til sikkerhetskopiering og for å overføre data mellom maskiner. I tillegg kunne CD-brennere produsere musikk-CD-er.
Med introduksjonen av CD-brennere til privatpersoner ble betegnelsen CD-ROM (Read Only Media) noe feil da man i prinsipp også skrev til mediet. Betegnelsen CD-R ble derfor innført på slike plater der R-en står for recordable. Senere ble også CD-RW (ReWritable) plater lansert, der man kunne skrive over platen flere ganger med nytt innhold.
Etter hvert ble CD-ROM erstattet med DVD, og datamaskiner ble utstyrt med DVD-lesere og DVD-brennere som i de fleste tilfeller også kunne lese og skrive CD-plater. Siden starten av 2010-tallet har overføringshastigheten i internett blitt så rask at CD- og DVD-plater etter hvert har gått ut av bruk. Minnepinner har også vært med på å erstatte disse mediene.