Camagüey – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Camagüey

Uttale

kamaγuˈei

Camagüey er en kommune og by i sentrale Cuba. Byen er landets tredje mest folkerike og ligger ved elven San Pedro, 40 kilometer sørøst for Florida. Kommunen har 332 427 innbyggere (ONE, estimat for 2019) og utgjør hovedstaden for provinsen med samme navn.

Camagüey er Cubas største innlandsby og et viktig kommunikasjons-, handels- og industrisenter. Byen ligger i et rikt jordbruksområde med sukkerrørdyrking, kvegoppdrett og gruvedrift. Camagüey har internasjonal flyplass og togforbindelse til Havanna, Santiago de Cuba og havnebyen Nuevitas, 70 kilometer nordøst for Camagüey.

Den nåværende byen var opprinnelig bosatt av taino-folk da den ble kolonisert av spanjoler i 1528. Den utviklet et uregelmessig bymønster med torg i ulike størrelser, trange smug, blindgater og bygninger inspirert av ulike stilarter. Mange bygningsminner fra den spanske kolonitiden står bevart, og i 2008 ble byens historiske sentrum oppført på UNESCOs verdensarvliste.