Capua – Store norske leksikon (original) (raw)
Capua er en by i Italia. Den ligger i regionen Campania, ved elven Volturno, 30 kilometer nord for Napoli. Byen har omtrent 19 000 innbyggere (2011). Capua er et erkebispesete, og er hjem til en domkirke fra 1000-tallet som ble restaurert etter skader under andre verdenskrig.
Historie
Oldtidsbyen Capua, fem kilometer lenger sør, lå der hvor nå Santa Maria Capua Vetere ligger, og var hovedstad i Campania. Nest etter Roma og Milano var Capua den viktigste byen i Italia i begynnelsen av vår tidsregning. Den ble grunnlagt omkring 640 fvt. av etruskere, og omkring år 420 bosatt av samnitter. I 323 sluttet byen seg til romerne for å få hjelp mot samnittene, og ble hardt straffet etter at den støttet Hannibal etter slaget ved Cannae i 216.
I keisertiden fikk byen en ny blomstring, men ble ødelagt av araberne i 840. Fra den tiden er Hadrians triumfbue er bevart, og man finner ruiner av berømt amfiteater. I 856 ble byen grunnlagt på ny av biskop Landulf, og var i perioden 900–1134 hovedstad i et langobardisk fyrstedømme. I 1058 kom den under normannerne og tilhørte siden kongeriket Napoli–Sicilia. Som brohode ved Volturno var Capua sterkt befestet og ble i 1943, under andre verdenskrig, skadd ved flyangrep.