Cavalleria rusticana – Store norske leksikon (original) (raw)
Cavalleria rusticana er en opera i én akt med musikk av Pietro Mascagni og tekst av Guido Menasci (1867–1925) og Giovanni Targioni-Tozzetti (1863–1934), etter Giovanni Vergas skuespill. Operaen ble komponert i 1889 og uroppført på Teatro Costanzi i Roma 17. mai 1890. I Norge ble den oppført første gang i 1896, på Christiania Theater.
Faktaboks
italiensk for ‘Landsens ridderlighet’
Uttale
kavallerˈia rustikˈana
Handlingen er et sjalusidrama som foregår i en siciliansk landsby på midten av 1800-tallet. Operaen gjorde Mascagni verdensberømt, og den ble en mønsteropera for den italienske verismen – en retning som ville skildre det virkelige livet med hovedvekt på realistiske og dramatiske hendelser, i første rekke sjalusidramaer.
Cavalleria rusticana, som kan oversettes til norsk som «landlig ridderlighet», er kjent for det berømte intermezzoet. Den fremføres svært ofte sammen med Ruggero Leoncavallos veristiske opera Pagliacci.
Viktigste roller
Synopsis
Handlingen foregår i en siciliansk by rundt påsketider i 1880. Turiddu synger en serenade for sin tidligere kjæreste, Lola, som nå er gift med kusken Alfio. Turiddus kone, Santuzza, som anklager Turiddu for å være utro mot henne med Lola, bønnfaller ham utenfor kirken om å være tro mot henne, men Turiddu er ikke mottagelig for Santuzzas bønner. Lola blir vitne til oppgjøret og håner Santuzza.
I all sin opprørthet, og etter all den fornedringen hun har vært utsatt for, avslører Santuzza Turiddus og Lolas forhold for Alfio, som sverger å ta hevn. Han vil utfordre Turiddu til knivduell – en duell alle vet er en duell på liv og død. Her følger det berømte intermezzoet, som skaper en meget effektfull kontrast til den forutgående opprørte stemningen.
Når kirkefolket kommer ut etter messen, byr Turiddu alle på vin i vertshuset. Stemningen blir meget opprømt etter hvert, helt til Alfio kommer og utfordrer Turiddu til duell. Turiddu, som nå innser alvoret, tar avskjed med sin mor, Lucia, og ber henne ta hånd om Santuzza om han skulle tape duellen; Santuzza er jo den som Turiddu egentlig elsker. Utenfor scenen høres et skrik, Turiddu er drept, og Santuzza bryter sammen når det går opp for henne hva som har hendt.
Berømte partier
- O Lola, ch’ai di latti (Turiddu)
- Il cavallo scalpita (Alfio)
- Påskehymne (Santuzza og kor)
- Voi lo sapete (Santuzza)
- Fior di giaggiolo (Lola)
- No, no Turiddu, rimani, rimani ancora (Santuzza og Turiddu)
- Intermezzo (instrumentalt)
- Viva il vino spumeggiante (Turiddu)