Chathamøyene – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Chathamøyene

Chatham Islands

Uttale

tʃˈætəm ˈailəndz

Chathamøyene er en vulkansk øygruppe i Stillehavet som tilhører New Zealand.

Øyene ligger cirka 800 kilometer øst for Christchurch, 43° 50ʹ sørlig bredde og 117° vestlig lengde. Arealet er 963 kvadratkilometer og innbyggertallet er cirka 600 (2013). Største øy er Chathamøya, med øygruppas høyeste punkt, 287 meter over havet. Øyene har et temperert klima med middeltemperatur 7,5 °C i juli og 14 °C i januar. Årlig nedbør er 850 millimeter. Befolkningen lever av jordbruk, sauehold og fiske.

De ble først kjent av europeerne i 1791 ved løytnant Broughton på skipet "Chatham", og blir derfor ofte kalt Broughtonøyene. I 1831 ble øyene erobret av 800 maorier fra New Zealand, som utryddet de opprinnelige beboerne, moriorene. Øyene har vært newzealandske siden 1842.