Comet – Store norske leksikon (original) (raw)
Comet, verdens første jetdrevne passasjerfly.
Comet var et britisk firemotors passasjerfly. Comet var verdens første jet-passasjerfly, og var utviklet og bygd av den britiske flyfabrikk de Havilland Aircraft Co.
Faktaboks
Også kjent som
De Havilland D.H. 106 Comet
Historie
Comet fløy første gang 27. juli 1949, og ble først tatt i bruk av BOAC (British Overseas Airways Corp) som fraktfly i januar 1952. Første kommersielle flygning med passasjerer var på strekningen London–Johannesburg 2. mai 1952. Etter en rekke alvorlige nedstyrtninger, forårsaket av en strukturell feil med trykkabinen, ble alle fly satt på bakken i april 1954.
Forbedrede versjoner ble senere tatt i bruk av RAF, og BOAC satte Comet 4 i trafikk mellom London og New York i 1958. BOAC tok Comet ut av trafikk i 1965, men flytypen var i kommersiell trafikk med flyselskapet Dan-Air frem til 1981. I alt ble 114 Comet produsert.
Spesifikasjoner
Varianten Comet 4C var utstyrt med fire turbojetmotorer (se flymotor), hver med en skyvkraft på 46,7 kilonewton, og flyet hadde normalt kapasitet for opptil 101 passasjerer.
- Vingespenn: 32,87 meter
- Lengde: 35,97 meter
- Maksimal startvekt: 73,5 tonn
- Marsjfart: 810 kilometer i timen
- Rekkevidde: 4265 kilometer