Cumbria – fylke i England – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Uttale
kˈʌmbriə
Cumbria. Landskap ved Irskesjøen.
Cumbria er et fylke i Storbritannia, i det nordvestlige England og omfatter grevskapene Cumberland og Westmoreland, samt mindre deler av Lancashire og Yorkshire. Fylket har 499 858 innbyggere (2011) og et areal på 6768 kvadratkilometer.
Natur
Cumbria strekker seg langs Irskesjøen fra Morecombe Bay til Solway Firth og omfatter det naturskjønne Lake District. Landskapet domineres av Penninene og Cumbrian Mountains; de høyeste toppene er Scafell Pike som er 978 meter over havet, Helvellyn 951 meter over havet og Skiddaw 931 meter over havet. Mellom disse fjellene ligger et lavlandsområde omkring fylkets største byområde Carlisle, som dreneres av elvene Eden og Kent. Elvene Derwent, Eden og Esk er kjent for å være gode lakseelver.
Næringsliv
Jordbruket er i lavlandet basert på melkeproduksjon og dyrking av havre og rotvekster; i høylandet drives saueoppdrett. Industrien er relativt beskjeden; den viktigste industribyen er Barrow-in-Furness med skipsverft. En del lettindustri finnes særlig i Allerdale. Turismen er den største næringsveien og er spredd over hele Cumbria, men særlig i Lake District. Industrien var tidligere knyttet til lokale forekomster av kull som nå er uttømt. Ved Sellafield ligger Storbritannias første kjernekraftverk, i drift fra 1956, med rundt 10 000 arbeidsplasser. Fylket er selv den største arbeidsgiveren.