Curie-punkt – Store norske leksikon (original) (raw)
Magnetisk susceptibilitet er en fysisk størrelse som måler hvor sterk magnetiseringen i et materiale er for en gitt styrke på et eksternt magnetisk felt. I en ferromagnet øker susceptibiliteten kraftig når temperaturen synker under Curie-temperaturen, for å så flate ut. Denne karakteristiske oppførselen kan brukes til å identifisere ferromagnetiske materialer.
Curie-punktet til et materiale er den temperaturen, det trykket eller den kjemiske sammensetningen der ferromagnetisk tilstand går over i paramagnetisk tilstand.
Beskrivelse
Når parametrene som beskriver et materiale endres, slik som temperatur, trykk og volum, vil materialet kunne forandre sine magnetiske egenskaper. Eksempelvis kan et ikke-magnetisk materiale gå over til å bli ferromagnetisk når temperaturen synker under en bestemt verdi. Denne verdien kalles for Curie-punktet. Siden magnetiske egenskaper gjerne studeres som funksjon av temperatur, brukes Curie-temperatur ofte som synonym for Curie-punkt.
Figuren til høyre viser hvordan den magnetiske susceptibiliteten i oppfører seg som funksjon av temperatur i et ferromagnetisk materiale. Den magnetiske susceptibiliteten måler forholdet mellom hvor stor magnetiseringen i et materiale er og styrken på et eksternt påtrykt magnetisk felt.
For en ferromagnet, viser bildet at susceptibiliteten øker raskt ved Curie-temperaturen, for å så flate av. Grunnen til at susceptibiliteten etter hvert flater ut til en konstant verdi er at magnetiseringen ikke kan øke ytterligere når alle elektronspinnene i materialet peker i samme retning.