Demeter – Store norske leksikon (original) (raw)
En romersk kopi av en gresk byste av Demeter fra cirka 400 fvt. Bysten er utstilt i Museo Nazionale Romano i Roma.
Demeter. Gresk marmorstatue fra Knidos, ca. 340–320 f.Kr. British Museum, London.
Demeter, gudinne for fruktbarhet og jordbruk i gresk mytologi. Demeter er søster av Zevs og mor til Persefone. Hun tilsvarer romernes Ceres.
Faktaboks
Uttale
demˈeter
Demeter betyr antagelig «Moder jord», det vil si jorden som kilde til all fruktbarhet. Hun beskyttet jordbruk og årsvekst og med det den sammenhengende kultur. Fast bosetning er forutsetningen for dette, og ordnet rettsliv følger av Demeter-kulten.
Demeter karakteriseres særlig som den sørgende mor. Hennes datter Persefone ble røvet av Hades og ført til underverdenen som den underjordiske herskers dronning. Moren lette overalt etter Persefone (foruten akset var fakkelen Demeters viktigste symbol). Til slutt unngikk hun alt samkvem med gudene, og all natur visnet på grunn av hennes vrede. Hun ble så forsonet med Olympen og fikk beholde datteren hos seg to tredjedeler av året, og alt ble igjen glede og velstand.
Betydning
Eleusis, sør for Aten, var sentrum for Demeter-kulten. Herfra sendte hun ut Triptolemos, som utbredte korndyrkingen i alle land som en slags Demeters apostel. Myten om henne er ledemotivet i de eleusinske mysterier der naturens død og liv symboliserte menneskets skjebne.
Alle greske stammer dyrket Demeter. Fester til hennes ære, thesmoforier, ble feiret av gifte kvinner ut på høsten når kornet kom i jorden; festene hadde vid utbredelse alt i de eldste tider.
Berømte kunstnere, som Feidias, fremstilte Demeter. Demeter fra Knidos, nå i British Museum i London, er et særlig fremtredende gresk originalarbeid i marmor fra cirka 340–320 fvt.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Burkert, Walter: Greek religion, 1985, isbn 0-674-36280-2
- Hjortsø, Leo: Greske guder og helter, 1998, isbn 82-525-3525-9