Diego Velázquez – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Diego Velázquez

Diego Rodríguez de Silva y Velázquez

Uttale

belˈaþkeþ

Født

6. juni 1599

Død

6. august 1660, Madrid, Spania

Bredas overgivelse

Det realistiske maleriet Bredas overgivelse fra 1634–1635 er i oppfatning og koloritt et av de fornemste historiemalerier malerkunsten har frembrakt og Diego Velázquez' hovedverk.

Selvportrett

Selvportrett, 1656.

Bacchus og drikkebrødrene

Bacchus og drikkebrødrene, 1629.

Diego Velázquez var en spansk maler og en av de betydeligste kunstnerne på 1600-tallet.

Liv og virke

Velázquez viser alt i ungdomsverkene en utpreget interesse for virkelighetsskildring, noe som alltid kom til å utmerke hans kunst. Hans tidligste verk preges av mørke farger, med sterk skyggelegging, inspirert av Caravaggio i motiver fra enkle folke- og hverdagsliv, såkalte bodegónes. Dette preget kjennetegner også skikkelser og miljø i hans religiøse fremstillinger, for eksempel Maria i Den ubesmittede unnfangelse og De hellige kongers tilbedelse (periodens hovedverk). Det er en direkte eller indirekte nederlandsk påvirkning i denne første perioden, både i farge og motivvalg, mens Rubens, som besøkte Spania i Velázquez' tidlige periode, ikke synes å ha spilt noen avgjørende rolle for ham.

I 1623 ble Velázquez kalt til Madrid som Filip 4s hoffmaler. I denne perioden myknet koloritt og lys opp ved reflekser i skyggepartiene. Flere portretter, blant annet helfigurbilder av Filip 4. og infanten Don Carlos, i tillegg til hovedverket Bacchus og drikkebrødrene (Los Borrachos, ca. 1628), er meget kraftig malt. Motivene er realistiske og folkelige scener med glimrende karakteriserte enkeltfigurer.

Tiden i Italia

I 1629–1631 oppholdt Velázquez seg i Italia, der han særlig studerte Tintoretto i Venezia; han besøkte også Roma og Napoli. Det fremragende verket Vulkans smie ble til på denne tiden. Fra 1630-årene maler Velázquez en rekke rytterbilder av blant andre hertug Olivárez, prins Baltasar Carlos og Filip 4, men hovedverket er Bredas overgivelse (Las Lanzas, 1634–1635), og ansees for å være et viktig historiemaleri. I 1649–1651 besøkte Velázquez igjen Italia og malte der portrettet av pave Innocens 10. I den siste perioden utfoldet hans kunst seg i et register av fint avstemte, grålige harmonier.

Portretter

Av de mange portrettene som Velázquez malte, fremheves ofte bildene av infantinnen Margarita og sammen med dem Hoff-frøknene (Las meninas, 1656), en umiddelbar virkelighetsskildring og personlighetstolkning. Det sensuelle nakenmaleriet Venus med speilet, også kalt Venus og Cupido (ca. 1657), er den eneste kvinnelige aktmaleriet i spansk kunst på 1600-tallet. Spinnerskene (Las Hilanderas, ca. 1657) er blitt kalt den eldste industrifremstilling i nyere malerkunst. I virkeligheten er det en fremstilling av en vevekonkurranse mellom Pallas Athene og Arakhne, begge forkledd i spansk 1600-tallsdrakt. Her finner vi et fint studium av de momentane lysforholdene. Velázquez fikk stor betydning for ettertidens maleri, blant annet på slutten av 1800-tallet, og særlig for Édouard Manet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Domínguez Ortiz, Antonio m.fl.: Velázquez, 1989, isbn 0-8109-3906-1
Gudiol, José: Velázquez : 1599-1660, 1974
The Cambridge companion to Velázquez, 2002, isbn 0-521-66940-5
Det sensuelle nakenmaleriet Venus med speilet, også kalt Venus og Cupido (ca. 1657), er den eneste kvinnelige akt i spansk kunst på 1600-tallet.
Portrett av Juan de Pareja, 1650, Metropolitan Museum of Art.
Philip 4 i brunt og sølv, 1632.
Portrett av Maria Theresa, 1652-1653.
Portrett av en kvinne, 1635. Portrettet er uvanlig fordi det viser en kvinne i så stor skala. Det er antatt at kvinnen er Doña Inéz de Zuñiga, søsteren av jarl Olivares, og hertuginne av San-Lucar.
Portrett av Pablo de Valladolid, 1635.
Portrett av pave Innocents 10, 1650.
Hoff-frøknene, Las meninas, 1656, 318 x 276 cm.
Anna Maria av Østerrike, 1652, 231 x 131 cm.
Greven av Olivares, 1632–1633, 313 x 239 cm, Prado, Madrid.