Discovery – Store norske leksikon (original) (raw)
Discovery var den tredje amerikanske romferja som vart skoten opp (etter Columbia og Challenger). Discovery var bygd for NASA sitt Space Shuttle-program.
Faktaboks
Uttale
discˈovery
Romferder
Jomfruturen gjekk føre seg frå 30. august til 5. september i 1984, og romferja blei pensjonert 9. mars 2011. Discovery var «leiaren» i NASAs Orbiter Fleet, med 39 vellykka oppdrag i løpet av 27 år i operativ teneste, og gjekk 5830 gonger kring jorda. Discovery hadde då til saman vore oppe i «eit heilt år», med 365 dagar i rommet.
Det var romferja Discovery som plasserte det berømte Hubble romteleskopet i bane kring jorda i april 1990 og tok med serviceutstyr og mannskap opp til både andre (februar 1997) og tredje (desember 1999) service på teleskopet. Discovery har gjennomført både forskings- og monteringsoppdrag for Den internasjonale romstasjonen (ISS), heile 13 dokkingar, ei Mir-dokking, har utplassert heile 31 satellittar (inkludert Hubble-teleskopet) og har sett Ulysses-sonden i bane for utforsking av polområda på sola.
Discovery, som er den romferja som har lengst fartstid i rommet, er stilt ut for publikum i Smithsonian National Air and Space Museum, Steven F. Udvar-Hazey Center, som ligg ved Washington Dulles International Airport i Virginia i USA.
Namn
Discovery er oppkalla etter fleire berømte britiske forskingsskip, først og fremst James Cooks skip frå 1776 til 1779, men også Henry Hudsons «Discovery», som gjekk gjennom Nordvestpassasjen i 1610–1611. Det var det første britiske skipet som fann Jamestown, som blei den første faste britiske folkesetnaden i USA.
Discovery var òg namnet på skipet til havforskaren Georg Nares sin ekspedisjon til Nordpolen i 1875–1876, og endeleg hadde kaptein Robert Falcon Scott og Ernest Shackleton leiarskipet Discovery då dei sigla for Royal Society i 1901–1904 med «Discovery Expedition» til Antarktis.