Dnipro – elv – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Dnipro
Ukrainsk Дніпро́ Dnipro, russisk Днепр Dnepr, belarusisk Дняпро́ Dnjapro
Uttale
dnipr'o
Dnipro er Europas tredje lengste elv. Den er 2201 kilometer lang og har et nedbørfelt (vist i lyserød) på 504 000 kvadratkilometer.
Dnipro er en elv som renner sørover gjennom Russland, Belarus og Ukraina (deriblant Kyiv). Den munner ut i Svartehavet. Dnipro er om lag 2200 kilometer lang og dermed en av Europas lengste elver. Den har et nedbørfelt på rundt 500 000 kvadratkilometer.
Løp
Dnepr renner blant annet gjennom Ukrainas hovedstad Kiev.
Dnipro kommer fra Valdajhøydene i Smolenskområdet i Russland, renner gjennom Belarus og inn i Ukraina, gjennom Kyiv, og videre sørover. Den munner ut i Svartehavet øst for Odesa.
De viktigste tilløpene er fra vest elvene Bjarezina (Berezina), Prypiat (Pripjat), Teteriv og Inhulets, fra øst Sozj, Desna, Sula, Psjol, Vorskla, Oril (Oljol) og Samara.
Sør for Kyiv er østbredden lav, mens vestbredden er en opptil 130 meter høy skrent. Mellom Dnipro (Dnepropetrovsk) og Zaporizjzja (Zaporozje) var det strie stryk som tidligere hemmet skipsfarten. Elva har et rikt fiske i nedre løp. Dnipro er islagt to til tre måneder hvert år.
I forbindelse med byggingen av kraftverkene DniproHES (DneproGES) i 1927–1932 ble vannstanden hevet og sluser bygd, hvilket innebærer at Dnipro er seilbar i hele sin lengde.
Kollaps av demningen Nova Kakhovka
I 2023, under Ukraina-krigen, kollapset demningen Nova Kakhovka, nordøst for byen Kherson. Dette førte til at vann i Kakhovka-reservoaret fosset ut i Dnipro og oversvømte en rekke byer og landsbyer, samt jordbruksområder. Mer enn 40 000 personer måtte evakueres.