Domitian – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Domitian

eg. Titus Flavius Domitianus

Uttale

domitiˈan

Født

51 evt.

Død

96 evt.

Domitian var romersk keiser i perioden 81–96. Han var sønn av Vespasian og bror av Titus, og etterfulgte broren som keiser.

Som hersker viste Domitian seg først aktiv og dyktig, for eksempel ved grensesikringen mot germanerne og i provinsforvaltningen. Han støttet seg heller på ridderstanden og hæren enn på senatet, som han provoserte ved å bruke tittelen dominus et deus (herre og gud). Han skapte glans om sitt regime med festligheter og praktbygg, særlig etter en bybrann i Roma i år 80. Dette, og de stadige krigene, presset finansene. Han innstilte Agricolas offensiv i Britannia i 84 for å konsentrere seg om Donau-grensen i 85–93, uten særlig hell for romerne.

Etter en oppstand i 89 ble styret mer vilkårlig. Domitians siste år var preget av majestetsprosesser, forfølgelse av stoiske filosofer og voksende motstand i senatet. Domitian ble drept ved en sammensvergelse. Det flaviske dynasti døde ut med ham.