Drammensvassdraget – Store norske leksikon (original) (raw)
Drammensvassdraget er et vassdrag i Buskerud og Innlandet fylker og med en liten del også i Vestfold fylke. Vassdraget har munning i Drammen, innerst i Drammensfjorden. Regnet fra nord består vassdraget av fem hoveddeler: Randsfjordvassdraget med hovedtilløpene Etna og Dokka, Begna/Ådalselva fra Valdres, Hallingdalsvassdraget med Hallingdalselva/Snarumselva, Simoa fra Eggedal/Sigdal, samt Vestfosselva fra Eikeren og flere mindre sjøer lengst nordøst i Vestfold. Drammenselva (Dramselva) er det vanlige navn på den nedre delen av elvestrekningen, fra Tyrifjorden til utløpet i Drammensfjorden. På denne strekningen opptas Snarumselva, Simoa og Vestfosselva.
Drammensvassdragets nedbørfelt er drøyt 17 100 km2 og regnet som Norges tredje største etter nedslagsfelt. Vassdragets største lengde er 308 km, og den er med det landets femte lengste vassdrag, se Norges lengste elver. I alle Drammensvassdragets hovedelver finnes større sjøer, størst er Randsfjorden og Tyrifjorden, Norges henholdsvis fjerde og femte største innsjøer.
Kraftverk
I Drammensvassdraget er det per 2023 utbygd i alt 103 vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon (maksimal ytelse) på i alt 2033 MW og en midlere årsproduksjon på 9207 GWh. Dette gir Drammensvassdraget 6,7 prosent av landets samlede vannkraftproduksjon, målt som andelen av den midlere årsproduksjonen.
Det største enkeltverket etter maskininstallasjon er Nes i Hallingdalselva med en maskininstallasjon på 250 MW og en midlere årsproduksjon på 1421 GWh. Drammenvassdraget har 21 andre kraftverk med en maskininstallasjon på over 25 MW. Av disse ligger åtte i Hallingdal ovenfor Nes: Ustekveikja, Usta, Hol I–III og Hemsil I–II), ett i Snarumselva nedenfor Krøderen (Ramfoss), fire i Valdres (Åbjøra, Bagn, Lomen og Ylja), to i Land (Torpa og Dokka), to på Ringerike (Hønefoss og Hovfoss) og fire i Drammenselva nedenfor Tyrifjorden (Kaggefoss, Embretsfoss og Gravfoss I–II).
Fløting
Drammensvassdraget var helt frem til 1970 blant landets viktigste fløtningsvassdrag. Drammenselva er farbar for lektere og slepebåter opp til Hokksund.
Fiske
Drammenselva har tradisjonelt vært en god lakseelv. Vassdraget har imidlertid vært infisert med gyrodactylusparasitten, og de siste årene har fangstene i elva gått betydelig tilbake. I 2022 var likevel de samlede fangstene av laks, sjørøye og sjøaure i Drammenselva etter Numedalslågen fortsatt størst blant vassdragene på Østlandet. I hele landet sør for Trøndelag var det i 2022 ytterligere fire vassdrag med større fangster enn i Drammensvassdraget og i Trøndelag og Nord–Norge i alt 10 vassdrag med større fangster.