Dunedin – Store norske leksikon (original) (raw)

Dunedin er en by i New Zealand som ligger på sørøstkysten av Sørøya. Den har 118 400 innbyggere (2016). Dunedin ligger innerst ved den lange smale Otago Harbour og har uthavn i Port Chalmers, 10 kilometer lenger nord.

Den var New Zealands første industriby, og byen har fortsatt betydelig industri, blant annet tekstilindustri, møbelindustri, elektroindustri, kunstgjødselindustri og skoindustri. Dunedin er sete for University of Otago, som ble grunnlagt i 1869, og for en anglikansk og en katolsk biskop.

Dunedin ble grunnlagt av skotter i 1848 og oppkalt etter det gæliske navnet på Edinburgh (Duneideann).