Echo – Store norske leksikon (original) (raw)
En Echo-ballong, NASAs første kommunikasjonssatellitt.
Echo var to amerikanske passive kommunikasjonssatellitter i form av store ballonger laget av Mylar-plast med et pådampet aluminiumslag. Ballongene reflekterte radiosendinger fra en bakkestasjon til en annen. Echo-satellittene var NASAs første kommunikasjonssatellitter.
Echo 1 ble skutt opp med en Delta-bærerakett 12. august 1960. Like etter oppskytning hadde den i oppblåst tilstand en diameter på 30,5 meter. Det pådampede aluminiumslaget var ikke mer enn 0,013 mm tykt.
Echo 1 ble brukt til en rekke kommunikasjonsforsøk med radiosignaler, og overførte også fjernsynsbilder. Da ballongen brant opp i atmosfæren 24. mai 1968, hadde den tilbakelagt innpå 36 000 omløp rundt Jorden.
Echo 2
Echo 2 ble etter oppskytning 25. januar 1964 anbrakt i en tilnærmet polbane. Satellitten var større enn Echo 1 med en diameter på 41,2 meter. Mylar-plasten, med aluminiumssjikt på begge sider, hadde en tykkelse på 0,018 mm. Dette skulle gjøre Echo 2 stivere enn forgjengeren, men satellitten fikk etter oppblåsning ikke en fullkommen kuleform. Den var imidlertid brukbar som reflektor, og ble blant annet benyttet til kommunikasjonseksperimenter mellom USA (via Jodrell Bank-observatoriet i England) og Sovjetunionen. Echo 2 brant opp i atmosfæren 7. juli 1969.
Echo 1 og Echo 2 kunne sees tydelig på natthimmelen, og er trolig de kunstige objekter som har vært observert av flest mennesker gjennom tidene.