Egils saga – Store norske leksikon (original) (raw)

Egils saga er en islendingesaga som har livet til skalden Egil Skallagrimsson som hovedtema. Sagaen ble antakelig forfattet før 1240. Hovedhåndskriftet til Egils saga er Möðruvallabók (AM 132, fol.) fra første halvdel av 1300-tallet.

Faktaboks

Også kjent som

norrønt _Egils saga Skallagrímssonar_islandsk kortform Egla

Sagaens handling begynner i Norge med Egils bestefar Kveldulf og hans to sønner – den lyse Torolf og den mørke Skallagrim. Omtrent en fjerdedel av sagaen omhandler familiens forhold til kong Harald Hårfagre og bakgrunnen for konflikten som fører til deres utreise til Island. Resten av sagaen handler om Egil Skallagrimsson og hans omflakkende skaldeliv. Sagaen gir hele veien innblikk i norske forhold og behandler både kongene Erik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre.

Egils saga er ved siden av Njåls saga den mest betydningsfulle islendingesagaen og markerer sammen med denne et høydepunkt i genren. Egils saga viser likhetstrekk med kongesagaene både i tematikk (for eksempel er norske konger og forhold ofte omtalt) og struktur (for eksempel bruk av skaldestrofer som kilde for fremstillingen).