Ellis Island – Store norske leksikon (original) (raw)

Ellis Island er en liten øy i USA, i New York Citys havn, kjent som første anløpssted for immigranter fra Europa på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

Ellis Island ble opprinnelig kjøpt av de føderale myndigheter fra delstaten New York i 1808, brukt som festning og depot.

I perioden 1892–1943 var øya sete for immigrasjonsmyndighetene, og til 1955 karantene for displaced persons, immigranter uten pass. Siste utlending utskrevet fra Ellis Island var den norske sjømannen Arne Peterssen, som hadde overskredet sin landlov.

I 1965 ble Ellis Island en del av Statue of Liberty National Monument, administrert sammen med de føderale nasjonalparkene, gjenåpnet for publikum i 1976.