Ellisiv Steen – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Ellisiv Steen

Ellisiv Andrea Buch Steen

Født

4. februar 1908, Kristiania (nå Oslo)

Død

27. oktober 2001, Oslo

Virke

Litteraturforsker

Familie

Foreldre: Overingeniør Harald Buch (1872–1950) og lærer Camilla Collett (1878–1973).

Gift 19.4.1933 med dosent, senere professor Sverre Steen (1898–1983). Sønnedatters datter av Camilla Collett (1813–95); grandniese (brordatters datter) av Robert Collett (1842–1913) og Alf Collett (1844–1919); søster av Ada Polak (1914–).

Ellisiv Steen var en norsk litteraturforsker, professor i litteratur ved Universitetet i Oslo og en en foregangskvinne i norsk litteraturforskning. Hun var den første kvinnen som tok magistergraden i europeisk litteraturhistorie, og som underviste ved universitetet i nyere nordisk litteratur.

I forskningen gjorde hun en banebrytende innsats på flere områder: for studiet av kvinner og kvinners problemer i litteraturen, for en fornyelse av dikterbiografien og for utforskingen av romanen som sjanger. Hun ble ansett som en inspirerende lærer og et forbilde for sine studenter, ikke minst de kvinnelige.

Bakgrunn

Ellisiv Steen vokste opp i Kristiania. Etter examen artium på Frogner skole i 1926 studerte hun filologi og ble 1933 magister i europeisk litteraturhistorie og cand.philol. med engelsk og fransk som bifag. Samme år giftet hun seg med Sverre Steen, og de fikk etter hvert fire sønner. 1948 tok hun den filosofiske doktorgraden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Diktning og virkelighet. En studie i Camilla Colletts forfatterskap. Fra 1948 underviste hun i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. i 1959 ble hun ansatt som universitetslektor, i 1968 som dosent og i 1972 ble hun professor. Hun tok avskjed med universitetet i 1977.

Forskning

Ellisiv Steens magisteravhandling var en studie i Aldous Huxleys livssyn.

Camilla Collett

Hun studerte også den eldre engelske og skandinaviske kvinnelitterære tradisjonen, og med doktoravhandlingen om sin oldemor Camilla Collett åpnet hun for at kvinnerelaterte spørsmål fikk innpass i litteraturvitenskapen.

Avhandlingen satte en ny standard for studiet av forholdet mellom liv og diktning. Den gjør rede for hvordan den unge forfatterens avgjørende opplevelser ble transformert til poetisk tekst, og påviser litterære kvaliteter i Colletts brev og dagbøker. Dette var trekk som pekte fremover mot nyere litteraturvitenskaps konsentrasjon om selve teksten og mot en utvidelse av litteraturbegrepet.

1954 fulgte Den lange strid. En studie i Camilla Colletts senere forfatterskap. Til sammen utgjør de to verkene en ruvende dikterbiografi. Som pensjonist nedla Steen et betydelig arbeid i å registrere og systematisere Colletts brev og opptegnelser og opprettet et eget Collett-kartotek ved Nasjonalbiblioteket.

Kristin Lavransddatter

Med Kristin Lavransdatter. En kritisk studie 1959 gjorde hun en skjellsettende innsats innenfor norsk romanforskning. Avhandlingen var den første store monografien over en enkelt roman og er blitt stående som en klassiker innenfor den nykritiske retningen i litteraturvitenskapen. Den synliggjør romanens mangfold av poetiske mønstre, spenninger og rytmer, og den viser hvordan de enkelte elementene samvirker innenfor en kunstnerisk, organisk helhet.

Steen utgav også flere mindre arbeider om Sigrid Undset og andre norske diktere, blant annet Tarjei Vesaas.

Hennes siste større vitenskapelige arbeid var Det norske nasjonalhistoriske drama 1756–1974 fra 1976. Verkene studeres i et kronologisk og systematisk perspektiv, med vekt på å undersøke den dramatiske omformingen av det historiske kildestoffet.

Metode og vitenskapssyn

Steens faglige virksomhet som lærer og forsker var preget av en forening av de gamle filologiske dydene og et åpent blikk for det nye og moderne. Hennes syn på metodiske problemer var meget gjennomtenkt, samtidig som det var praktisk og udogmatisk.

Redaktør og anmdeldervirksomhet

Hun var fast anmelder i Nordisk Tidsskrift fra 1949 til 1959 og norsk redaktør i kulturtidsskriftet Ord och bild fra 1950 til 1957.

Verv

Hun var varamedlem av Kringkastingsrådet fra 1956 til 1973 og medlem av Nationaltheatrets representantskap. Fra 1948 til 1964 var hun medlem av styret i Norsk Film og av komiteen for opprettelse av Norsk Filminstitutt. Hun var også formann i komiteen av 1953 for revisjon av filmloven.

1955 ble hun medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og var 1966–1972 sekretær for den historisk-filosofiske klassen.

Utmerkelser

Til 70-årsdagen 1978 ble hun av takknemlige kolleger hedret med festskriftet Kvinner og bøker.

Utgivelser

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

Kommentarer