Elvesyssel – Store norske leksikon (original) (raw)
Elvesyssel var en administrativ enhet i middelalderens Norge, og omfattet den sørligste delen av Ranafylke fra Lane härad ved dagens Uddevalla og fram til utløpet av Göta älv.
Faktaboks
Også kjent som
Elvesysla, Elvesysle, Elfsysla
Dette området ligger i dag i Bohuslän i Sverige. Navnet er bevart i prostinavnet Älvsyssel.
Historie
I Elvesyssel lå byene Konghelle, Marstrand og Uddevalla, samt Båhus slott, oppført fra 1308, det eldre slottet på Ragnhildsholmen og kongeborgen Lindholmen. Tingstedet lå på Bagaholmen, dagens Slottsholmen, ved Båhus slott. Elvesyssel omtaltes fra 1476 som Båhus len.
Elvesyssel var et viktig område, med den sterke grensefestningen Båhus, som var Norges viktigste festning i grenseområdet mot Sverige og Danmark. Derfor ble sysselen ofte forlenet bort til medlemmer av kongehuset. I 1304 forlente kong Håkon 5. Magnusson sin svigersønn, hertug Erik Magnusson, med Elvesyssel. Han måtte gi fra seg lenet i 1310. I 1319 ble området gitt som len til hertug Eriks enke, kongedatteren Ingeborg Håkonsdatter. Hun måtte gi fra seg sine len i 1327, men i 1353 fikk dronning Blanca av Namur Elvesyssel som erstatning for sitt morgengavelen, Tønsberg.
Elvesyssel ble i 1363 overdratt til hertug Erik 2. av Sachsen-Lauenburg som pantelen. Denne ordningen varte til 1365.