Emil Brunner – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Emil Brunner
Heinrich Emil Brunner
Født
23. desember 1889
Død
6. april 1966
Emil Brunner var en sveitsisk reformert teolog. Han grunnla sammen med Karl Barth den dialektiske teologi. Universitetet i Oslo gjorde Brunner til æresdoktor i 1946. Hans forelesning der vakte oppsikt med sin radikale spiritualisme.
Brunner var professor i Zürich fra 1924 til 53. Han gjorde et oppgjør med tradisjonen etter Friedrich Schleiermacher i Die Mystik und das Wort (1924) og grunnla sammen med Karl Barth den dialektiske teologi (Der Mittler, 1927). Brunner la samtidig stor vekt på skaperordninger i Das Gebot und die Ordnungen (1932) og menneskelig ansvar som tilknytningspunkt for Guds ord i Natur und Gnade (1934). En skarp strid viste at de to standpunktene ikke kunne forenes.
Med Martin Buber beskrev han gudsforholdet som et møte mellom et «jeg» og et «du» i Der Mensch im Widerspruch (1938) og Wahrheit als Begegnung (1941).
Brunners interesse for misjon og økumenikk inkluderte også Moralsk Opprustning.
Viktige verk
- Dogmatik (3 bd., 1946–60)
- Rettferdighet (norsk overs. 1952)
- Christianity and Civilization (2 bd., 1948–49).