Emil Zilliacus – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Emil Zilliacus
Uttale
zilliˈacus
Født
1. september 1878, Tammerfors
Død
7. desember 1961
Emil Zilliacus var en finlandssvensk forfatter og litteraturhistoriker. Mange av hans dikt vitner om fedrelandskjærlighet og gir inntrykk fra det finlandssvenske borgerskapets verden.
Både i essayer og diktning er han mest opptatt av klassiske motiver, hentet fra antikkens kultur og idéverden.
Akademiske stillinger
Zilliacus var dosent ved universitetet i Helsingfors i 1909–1943 og professor i klassisk litteratur i 1943–1945. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1951.
Utvalgte verk
Av hans essaysamlinger kan merkes Grekisk lyrik (1911/1945), Lans och lyra (1933) og Choros (1939). Diktsamlinger er blant andre Offereld (1915), Silverhöst (1943) og Brunnarna. Valda dikter 1915–50 (1950).
Zilliacus oversatte Aiskhylos' dramaer (1929–1943) og de fleste av Sofokles', og han utgav dessuten fire reiseskildringer fra Hellas og Italia.
Han mottok Svenska Akademiens stora guldmedalj i 1930.