Epikur – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Epikur

Epikuros fra Samos. Gresk: Ἐπίκουρος (Epíkouros).

Født

341 fvt.

Død

270 fvt.

Epikur var en gresk filosof som grunnla en filosofisk skole i Athen. Han skrev mye, men bare fragmenter er bevart.

Som naturfilosof var Epikur påvirket av Demokrits atomteori, men var mest opptatt av moralfilosofi og hvordan man skulle lære å leve lykkelig. Han så seg selv som en viderefører av sokratiske tanker om sammenhengen mellom livsførsel og lykke. Fysikk kunne bidra til dette ved å gi ting sine naturlige forklaringer og derved befri menneskene for lykkedrepende overtro og frykt for gudene, slik at de uforstyrret kunne leve for nytelsen. Denne var for Epikur ikke først og fremst den sanselige nytelsen, men den opphøyede sjelsroen (ataraksia) som medførte befrielse fra ulyst og lidelse.

Epikurs lære ble mistolket av hans elever, som la hovedvekten på sanselig nytelse. Slik fikk ord som epikureer og epikurisme nedsettende betydning. Epikur øvde stor innflytelse i Hellas og Roma i de følgende århundrer. Hans mest kjente disippel i Roma var Lukrets.