Erik 1. Ejegod – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Erik 1. Ejegod

Erik I Ejegod

Født

1055

Død

10. juli 1103

Erik 1 Ejegod var dansk konge fra 1095 til 1103. Han var sønn av Svend Estridssøn.

Erik Ejegod trengte venderne tilbake, erobret Rügen, og arbeidet for en sterk kongemakt i samvirke med kirken. Ved en reise til Roma fikk han broren Knud kanonisert og oppnådde at Norden ble utskilt som eget erkebispedømme med sete i Lund. Erik døde på Kypros under en pilegrimsferd til Det hellige land.

Tilnavnet Ejegod er visstnok en forvansking av en eldre form, egod (norrønt ægóðr), «eviggod», med samme forstavelse som emune.