Erik Gustaf Boström – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Erik Gustaf Boström

Født

11. februar 1842, Stockholm

Død

21. februar 1907, Stockholm

Erik Gustaf Boström var en svensk godseier og politiker. Han var statsminister i 1891–1900 og 1902–1905.

I 1876–1993 var han medlem av Riksdagens annet kammer, hvor han sluttet seg til Centrumspartiet, men sto ellers politisk nær Lantmannapartiet. Han ble leder av det proteksjonistiske Nya Lantmannapartiet i 1888.

Han ble i 1891 statsminister, og viste seg da som en smidig og klok realpolitiker («rikspolitiken»). Blant annet fikk han gjennomført den nye hærordningen. Som unionspolitiker led han derimot nederlag. Den sterke svenske bevegelsen for å få revidert unionsvilkårene førte til at Stortinget i 1898 vedtok flaggloven for tredje gang, og Boström gikk inn for godkjennelse og lot kunngjøre de svenske vedtakene dette måtte medføre. Etter avgangen i 1900 dannet han ny regjering allerede i juli 1902, med flere liberale statsråder.

Under forhandlingene om Konsulatsaken viste han liten forståelse for de norske kravene. Den sterke norske motstanden mot «lydrikepunktene» førte til Boströms avgang som statsminister 13. april 1905.

Han var brorsønn av Christopher Jacob Boström