Erik Scavenius – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Erik Scavenius

Erik Julius Christian Scavenius

Uttale

scavˈenius

Født

13. juni 1877, Klintholm på Møn, Danmark

Død

29. november 1962, Gentofte, Danmark

Erik Scavenius var en dansk politiker for Radikale Venstre. Han var Danmarks utenriksminister i periodene 1909–1910, 1913–1920 og 1940–1942, og statsminister i perioden 1942–1943.

Som leder av Danmarks utenrikspolitikk under første verdenskrig gikk Scavenius inn for streng nøytralitet. I årene 1924–1932 var han dansk sendemann i Stockholm.

Etter den tyske besettelsen av Danmark i 1940, under andre verdenskrig, ble Scavenius utenriksminister. I 1942 overtok han statsministerstillingen etter krav fra tysk side. Han holdt en utpreget samarbeidslinje overfor okkupasjonsmakten og undertegnet blant annet Antikominternpakten i 1941, men han klarte også med hell å avvise ytterliggående tyske krav i visse situasjoner. Etter folkereisningen 29. august 1943 opphørte ministeriet Scavenius å fungere. Rettsoppgjøret etter krigen gav som resultat at det ikke var grunnlag for å reise tiltale mot ham.

Scavenius utgav Dansk Udenrigspolitik under den første Verdenskrig (1959) og Forhandlingspolitiken under Besættelsen (1948).