Filippinenes litteratur – Store norske leksikon (original) (raw)

José Rizal (1861-1896)

Den filippinske nasjonalisten José Rizal (1861-1896) ble skudd som opprører av spaniolene og regnes som landets nasjonalhelt. Hans mest kjente verker er romanen Noli Me Tángere (1887) og dens fortsettelse El filibusterismo (1891).

Filippinenes litteratur omhandler all litteratur skrevet på Filippinene eller av filippinere. Blant språkene som brukes eller har blitt brukt i landet, finner vi mer enn hundre indonesiske språk som for eksempel tagalog, men også spansk og engelsk. Det betyr at det foreligger filippinsk litteratur på svært mange språk.

Tidlig litteratur

Svært lite er bevart av den skrevne filippinske litteraturen (hovedsakelig folkediktning) som fantes da spanierne erobret øyene. Fra den spanske kolonitiden finnes dikt og romaner både på tagalog og spansk. Francisco Baltazar (bedre kjent som Balagtas, 1798-1862) skrev folkeeposet Florante at Laura på tagalog i 1838. Den store nasjonalhelten José Rizal (1861-1896) er også kjent for sine sosiale romaner.

Litteraturen på 1900- og 2000-tallet

En av de fremste spanskspråklige dikterne under revolusjonen var Cecilio Apóstol (1877-1938). Etter revolusjonen var det novellesjangeren som vant størst innpass. Romanen ble populær igjen etter andre verdenskrig, med engelskspråklige forfattere som Nick Joaquin (1917-2004), N. V. M. Gonzalez (1915-1995), F. Sionil José (født 1924), Edilberto K. Tiempo (1913-1996) og hans kone Edith Tiempo (1919-2011) samt César Ruìz Aquino.

Blant lyrikerne kan nevnes Federico Espino Licsi (født 1939) og Cirilo Bautista (1941-2018).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer