Filon – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Filon

Uttale

fˈilon

Filon var en hellenistisk jødisk filosof som levde i Alexandria. Hans personlige liv er lite kjent, men han deltok i en jødisk delegasjon som oppsøkte keiser Caligula i Roma år 39–40. Filon kombinerte en allegorisk tolkning av den greske utgaven av jødenes bibel, Septuaginta, med platonsk filosofi. Han regnes gjerne som del av den såkalte mellomplatonismen (fra Antiochus på 100-tallet fvt. til Numenius på 100-tallet evt.).

I Filons tankegang er Gud utenfor menneskets fatteevne, men Gud gjør seg til kjenne gjennom sitt Logos, sitt Ord, som representerer Guds visdom. Logos er forskjellig fra Gud, men likevel ikke atskilt fra Gud. Filons skrifttolkninger var i utstrakt grad universalistiske, likevel hevdet han at jøder var forpliktet til å overholde de rituelle forpliktelsene etter deres bokstavelige mening. Filon stod ikke i forbindelse med de rabbinske lærde i sin samtid og har ikke fått innflytelse på utviklingen av den rabbinske jødedommen. Hans filosofi fikk derimot innflytelse på kirkefedrene.

Filons verker er utgitt av Cohn, Wendland og Reiter (7 bind, 1896–1930) og med engelsk oversettelse av Colson og Whitaker (10 bind, 1929–1962; også nyere utgaver).