Finn Mortensen – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Finn Mortensen

Finn Einar Mortensen

Født

6. januar 1922, Kristiania (nå Oslo)

Død

21. mai 1983, Oslo

Virke

Komponist

Familie

Foreldre: Forlegger Ernst Gustav Mortensen (1887–1966) og Anna Marie Damnæs (1886–1960).

Gift 1) 16.1.1947 med Liv Hammerstrøm (26.1.1922–4.9.1969), datter av musiker Gustav Adolf Hammerstrøm (1892–1975) og Hedvig Jacobsen (f. 1892); 2) 1970 med Inger Munch Eng (1942–), datter av avdelingssjef Gunnar Eng (1907–97) og Edle Munch (1911–2001).

Finn Mortensen. Foto fra 1964

Finn Mortensen var en norsk komponist. Han var en viktig komponist innen etterkrigsmodernismen i Norge.

Mortensen debuterte med egen komposisjonskveld i Oslo i 1954. Hans første komposisjoner var i moderat moderne stil, men under påvirkning fra den andre Wienerskolen fikk musikken etter hvert klarere tolvtonestruktur. Fra cirka 1970 komponerte Mortensen innen det han selv betegnet som «ny-serialisme», med elementer fra tolvtoneteknikken og punktuell-seriell teknikk. Hans verkliste omfatter cirka 50 opusnummer.

I 1963–1967 var han musikkanmelder i Dagbladet og i 1967–1968 direktør for Rikskonsertene. I tillegg til sin komponistgjerning, der han tilførte norsk musikk viktige kontinentale impulser, gjorde Mortensen sin viktigste innsats som kunnskapsrik og inspirerende lærer i komposisjon. Han var seksjonsleder (komposisjon) ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1970 og professor ved Norges musikkhøgskole fra 1973.

Mortensen var styremedlem i flere musikkorganisasjoner, i Norsk Komponistforening i 1958–1960 og 1972–1974, i TONO i 1959–1960, og han var formann i Ny Musikk i periodene 1961–1964 og 1966–1967.

Han studerte i Oslo med Torleif Eken og Klaus Egge (1942–1943) og i København med Niels Viggo Bentzon (1956).

Finn Mortensen var sønn av Ernst Gustav Mortensen.

Hovedverker

Orkesterverker og konserter

• Symfoni, 1953
• Pezzo orchestrale, 1957
• Evolution, 1961
• Klangfarger, 1962
• Hedda, 1974–1975
• Klaverkonsert, 1963
• Fantasi for klaver og orkester, 1965–1966
• Fantasi for fiolin og orkester, 1977

Kammermusikk

• Blåsekvintett, 1951
• Klaverkvartett, 1960
• Constellations for akkordeon, gitar og slagverk, 1971
• Nyserialisme I, II og III for varierende besetning, 1971–1973
• Adagio og fuge for 16 horn, uten år
• Suite for fem blokkfløyter og strykekvintett, 1978–1979
• Strykekvartett, uten år
• Solostykker for fløyte, klarinett, fagott, horn, trombone, bratsj og akkordeon

Klavermusikk

• Sonatine, 1943–1948
• Sonatine, 1949–1952
• To sonater, 1956, 1977
• Fantasi og fuge, 1957–1958
• Sonate for to klaver (Lykkehjulsonaten), 1964
• Impressions, 1971

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

• Aksnes, Hallgjerd m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 5, 2001, isbn 82-03-22407-5
• Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utg., 1993, isbn 82-91379-00-9
• Moe, Ole Henrik & Synne Skouen, red.: Mortensen 60 : festskrift til Finn Mortensen på hans 60-årsdag 6. januar 1982, 1982, isbn 82-02-04978-4
• Nesheim, Elef: Modernismens døråpner i Norge : Finn Mortensens musikk i lys av norsk etterkrigsmodernisme, 2001
• Ballade, årg. 6, nr. 1, 1982

Kommentarer