François Couperin – d.y. – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

François Couperin

Uttale

kopr'a

Født

10. november 1668, Paris

Død

11. september 1733, Paris

François Couperin den yngre var en fransk organist og komponist, også omtalt ved kallenavnet «le Grand». Han var den mest berømte av en kjent musikerslekt. Couperin var organist i Saint-Gervais i Paris fra 1685 og hofforganist hos Ludvig 14. fra 1693. Som komponist sluttet han seg til den italienske melodiske stilen som dominerte på hans tid, og kombinerte den med fransk danserytmikk samt den forsiringskunsten som senere ble et kjennemerke på rokokko.

I kirkemusikken til Couperin finner vi to orgelmesser (1690), åndelige sanger og konserterende motetter. Han forente også den italienske triosonaten (Corelli) med den franske dansesuiten i Les nations (1726) og utgav triosonatene Apothéose de Corelli (cirka 1722), og Apothéose de Lully (1725), som respektivt hyller sine forbilder, Arcangelo Corelli og Jean-Baptiste Lully.

Couperin komponerte en rekke konserter (dansesuiter) med varierende instrumentasjon tilegnet Ludvig 14. (1722 og 1724, komponert 1714–1715). I de fire bindene til Pièces de clavecin (1713–1730) bygger Couperin videre på 1600-tallets luttmusikk, men varierer rekkefølgen og antallet av satser. Han skrev også den banebrytende læreboken L'Art de toucher le clavecin (to bind, 1716–1717).