Francisco Pizarro – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Francisco Pizarro

Uttale

piþˈarå

Født

1476, Trujillo, Kongedømmet Castilla (nå i Spania)

Død

26. juni 1541, Lima, Peru

Francisco Pizarro var en spansk erobrer (conquistador) som ledet ekspedisjonen som erobret Inkariket i 1532–1533.

Pizarro kjempet på Cuba og Haiti i 1510, fulgte Diego de Hojeda til Darién og deltok i Vasco de Balboas tokt over Panamaeidet, som i 1513 førte til oppdagelsen av Stillehavet. Han stiftet i 1524 sammen med Diego de Almagro og Hernando de Luque et selskap til oppdagelse og erobring av stillehavskysten og gull-landet Biru.

I 1529 fikk Pizarro av Karl 5 stattholderskapet over Peru (Inkariket), hvis erobring han begynte i 1531 med 180 eventyrere, deriblant Diego de Almagro og Hernando de Soto. Inka-kongen Atahualpa ble tatt til fange, men inngikk en avtale om å betale seg fri ved en løsesum bestående av edle metaller, juveler og kunstgjenstander, i alt 24 tonn. Pizarro aksepterte, men lot likevel Atahualpa henrette. Deretter erobret han inka-hovedstaden Cuzco i 1533 og snart hele landet. Perus fremtidige hovedstad Lima ble grunnlagt av Pizarro i 1534. Han ble til slutt myrdet under en innbyrdes strid blant conquistadorene.

Pizarro var et brutalt og hensynsløst maktmenneske, men en glimrende organisator, målbevisst og energisk. Hans holdning overfor Amerikas innfødte var preget av grusomhet og troløshet, og hans misgjerninger mot urbefolkningen har mer enn noe annet bidratt til utformingen av det tradisjonelt aksepterte syn på spansk kolonipolitikk som et terrorregime.