Frans 2. – tysk-romersk keiser – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Frans 2.
Frans II, Franz Joseph Karl, Franz II. (HRR), Frans I av Østerrike
Født
12. februar 1768, Firenze, Storhertugdømmet Toscana (nå i Italia)
Død
2. mars 1835, Wien, Østerrike
Frans 2. var keiser av Det tysk-romerske riket fra 1792 til 1806, og keiser av Østerrike fra 1804 til 1835. Han var Leopold 2s sønn og hans etterfølger i Østerrike.
Napoleonskrigene brakte store tap, og i 1806, etter dannelsen av Rhinforbundet, opphevet Frans den romerske keiserverdigheten. Han ble dermed den siste tysk-romerske keiseren. I 1804 hadde han tatt tittelen Arvekeiser av Østerrike for å bevare riket for huset Habsburg.
I 1810 måtte han motstrebende samtykke i sin datter Maria Louises ekteskap med Napoleon Bonaparte, men siden gikk han med i koalisjonen mot Napoleon.
Frans var vert for Wienkongressen. Etter 1815, da de fleste tapte land var gjenvunnet, førte han et ytterst reaksjonært indre styre. Utenrikspolitikken overlot han til Clemens von Metternich.