Fremtiden – Store norske leksikon (original) (raw)

Forside av Fremtiden 16. juni 1910.

Fremtiden var en dagsavis i Drammen som ble grunnlagt i 1905.

Fra 2013 til 2021 het avisen Dagsavisen Fremtiden, og var i denne perioden eid av og fungerte som en såkalt sonet utgave av Dagsavisen.

Historie

Torgeir Vraa (1868–1934) var født i Fyresdal og ble redaktør i Fremtiden i 1905, etter tre år som journalist i Social-Demokraten. Politisk sognet Vraa først til Venstre, men gikk etter hvert over til Arbeiderpartiet, som han representerte på Stortinget i tre perioder, 1907–1909, 1925–1927 og 1931–1933. I tillegg satt han i Drammen bystyre mellom 1910 og 1928. Vraa var en glimrende folketaler. I mange år skrev han nærmest avisen alene, men etter hvert ble Fremtiden et sted hvor flere kjente pressefolk begynte sin virksomhet.

Avisen Fremtiden i Drammen var en av de store Arbeiderparti-avisene i Norge. Avisen sprang ut av miljøet i Buskerud Amtsarbeiderforening. Foreningen var blitt stiftet i 1888 som en sammenslutning av lokale arbeiderforeninger i amtets jordbruksbygder. Sentrale personer i amtsforeningen var Christopher Hornsrud (statsminister 1928) og Torgeir Vraa. I 1904 gikk foreningen inn i Arbeiderpartiet, og sammen med Drammens Arbeiderparti startet den Fremtiden året etter.

Fremtiden kom med sitt første prøvenummer 17. mai 1905. Den ordinære driften startet 1. juli, først tre ganger i uken, og fra 1. juli 1907 som dagsavis. Avisen hadde altså helt fra begynnelsen en sterk tilknytning til distriktene. I nabobyen Hønefoss hadde Norges Sosialdemokratiske parti på 1920-tallet kontrollen over Hønefoss og Oplands Socialdemokrat. Etter partisamlingen i 1927 kjøpte Fremtiden forlagsretten til denne avisen.

Stort opplag

I 1933 hadde avisen et opplag på 14 400, bare Arbeiderbladet hadde større opplag. I motsetning til Arbeiderbladet var imidlertid Fremtiden blant de Arbeiderparti-avisene som hadde størst utbredelse utenfor selve utgiverstedet. Hele 77 prosent av opplaget gikk til abonnenter og salg utenfor Drammen. Arbeiderbladet var på sin side nærmest en rein Oslo-avis. Fremtidens nedslagsområde dekket det meste av Buskerud, nordre Vestfold og strakte seg langt inn i Telemark. Årsakene til denne betydelige utbredelsen var blant annet avisens røtter i arbeiderbevegelsen i Buskerud og ikke minst dens redaktør, Torgeir Vraa.

Vraa hadde vært formann i amtsforeningen og var Fremtidens redaktør fra starten til han døde i 1934. Vraa kom fra småbrukermiljø og var utdannet lærer. Det bidro også til vektleggingen av distriktsstoffet i avisen.

Forbudt under krigen

Som andre arbeideraviser ble Fremtiden forbudt under annen verdenskrig. Etter krigen ble Torgeir Vraas sønn, Jon Vraa, redaktør. Avisen hadde en opplagsmessig storhetstid på midten av 1980-tallet før sviktende annonsemarked og store investeringsutgifter svekket økonomien. I februar 2000 endret avisen navn til DrammensAvisa før eieren, A-pressen, slo avisen konkurs i november samme år.

31. august 2013 gjenoppstod avisen under navnet Dagsavisen Fremtiden med Dagsavisen som eier. Stoffet ble produsert dels av en lokal redaksjon i Drammen og dels av en sentral redaksjon i Oslo. Sjefredaktør var som for Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm. Redaktør for Dagsavisen Fremtiden var Emma Huisman Moskvil. Siste nummer av avisen utkom 10. desember 2021.

Opplag

Fakta

• Prøvenr. 17.5.1905, første ordinære nr. 1.7.1905, foreløpig siste nr. 30.8.1940.
• Første nr. etter krigen 14.5.1945.
• Skiftet navn til DrammensAvisa i februar 2000. Siste nr. 17.11.2000.
• I 2013 gjenoppstod avisen under navnet Dagsavisen Fremtiden med første utgave 31. august 2013.
• Siste nummer av Dagsavisen Fremtiden utkom 10. desember 2021.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer