Frits Thaulow – maler – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Frits Thaulow

Johan Fredrik

Født

20. oktober 1847, Christiania (nå Oslo)

Død

5. november 1906, Volendam, Nederland

Virke

Maler

Familie

Foreldre: Apoteker Harald Conrad Thaulow (1815–81) og Nicoline («Nina») Louise Munch (1821–94).

Gift 1) 14.10.1874 med Ingeborg Charlotte Gad (7.2.1852–14.3.1908; hun gift 2) med Edvard Brandes, 1847–1931), datter av byfogd Henry Theodor Gad (1816–60) og Emilie Paulsen (1822–1900), ekteskapet oppløst 1886; 2) 15.9.1886 med Alexandra Lasson (22.11.1862–17.8.1955), datter av regjeringsadvokat Christian Otto Carl Lasson (1830–93; se NBL1, bd. 8) og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838–81).

Dattersønn av Jacob Munch (1776–1839); brorsønn av Heinrich Arnold Thaulow (1808–94); fetter av Johan Fredrik Thaulow (1840–1912; se NBL1, bd. 16); svoger til Christian Krohg (1852–1925), Per Lasson (1859–83), Oda Krohg (1860–1935) og Bokken Lasson (1871–1970); filleonkel (mors fetter) til Henrik Dedichen (1863–1935) og Carl Looft (1863–1943); firmenning av Edvard Munch (1863–1944); svigerfar til Thorry Meyer Kiær (1888–1968).

Fra Akerselven

Fra Akerselven (1897-1901)

Frits Thaulow

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Frits Thaulow var en norsk maler. Etter farmasøyteksamen i 1870 var han i årene 1870–1872 elev ved Kunstakademiet i København under Carl Frederik Sørensen, og i 1873–1875 av Hans Gude i Karlsruhe. De følgende år oppholdt han seg for det meste i Paris og mottok her avgjørende inntrykk av de franske friluftsmalerne og impresjonistene. Han malte i denne perioden vesentlig marinemalerier og strandlandskaper fra Jæren og kysten av Den engelske kanal.

I 1880 vendte han hjem som overbevist naturalist og ble snart, sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold, en av lederne i de unge kunstneres kamp for et rikere og romsligere norsk kunstmiljø. Han fikk i stand den første høstutstillingen 1882, angrep Kunstforeningen, ledet i 1883–1884 det såkalte friluftsakademiet på Modum og hjalp flere ganger unge kunstnere, blant andre Edvard Munch, med reiseunderstøttelse. I disse årene malte han gjerne bybilder og landskaper fra Oslos omegn (Stortingsplass, 1881, Oslo bymuseum) med ofte demonstrativt hverdagslige motiver og nitid stoffgjengivelse, ofte snølandskaper med fint studerte lys- og fargevirkninger.

Særlig når han høyt i en del Kragerø-bilder fra 1881–1882, hvorav to i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo og ett i Göteborgs Konstmuseum. Mot slutten av 1880-årene kom også Vestlandet og høyfjellet inn i hans motivkrets. I 1892 slo han seg ned i Frankrike og fant en ny spesialitet i skildringen av de idylliske nordfranske småbyer. Også fra Italia (Venezia, Verona) og Spania hentet han motiver, og han besøkte i 1898 USA. Ellers bodde han i 1893–94 i Montreuil, derpå i Dieppe og fra 1898 i Paris, der han ble en kjent skikkelse og vant internasjonalt ry, særlig med sine elvebilder i olje og pastell. Han utførte også fargeraderinger.

Thaulow er representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet med 38 malerier og skisser, blant annet Haugfossen (1883), det impresjonistiske Ved Madeleine-kirken, Paris (1897) og Midnatt, Amiens (ca. 1897). Thaulow døde i Nederland. I 1908 utkom artikkelsamlingen I kamp og i fest.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Poulsson, Vidar: Frits Thaulow (1847–1906) : raderinger, 1997, isbn 82-91255-05-9
Poulsson, Vidar: Frits Thaulow i 1880-årene, 1979, isbn 82-990568-1-0
Thaulow, Alexandra: Mens Frits Thaulow malte, 1929
Thaulow, Harald: På vidvanke gjennom livet, 1958
Østvedt, Einar: Frits Thaulow : mannen og verket, 1951
Maleri fra 1887, Nasjonalmuseet.
Uten år, Nasjonalmuseet.
Antagelig mellom 1894 og 1898, Nasjonalmuseet.
Antagelig mellom 1894 og 1898, Nasjonalmuseet.
Maleri fra 1883, Nasjonalmuseet.
Maleri fra 1881.
Maleri fra 1897, Nasjonalmuseet.
Marmortrappen (1903)
Frits Thaulow. Fra Sandøen. Oljemaleri, 1882. Privat eie.