Fustat – Store norske leksikon (original) (raw)
Fustat var den første hovedstaden i det arabiske Egypt, beliggende like sør for den senere hovedstaden Kairo. Den ble grunnlagt i 641 som følge av den arabiske erobringen av området, av den arabiske hærføreren Amr ibn al-As, som lot Fustat anlegges etter mønster av en garnison.
Fustat (også kjent som al-Fostat og Misr al-Fustat) var den tidligste arabiske bosetting i det som da var den arabiske provinsen Egypt, og var først underlagt omayyadenes kalifat, deretter abbasidene. I 969 ble den erobret av fatimidene, som gjorde Kairo til hovedstad for det fatimidiske Egypt, og sete for sin kalif. Fustat opplevde deretter like fullt en storhetstid, i kraft av å være et viktig handelssentrum og takket være sin produksjon av keramikk og glassvarer.
I 1168 ble Fustat satt i brann for å forhindre at den ble inntatt av korsfarere. Byen ble deretter gjenoppbygd av Saladin, som slo den sammen med Kairo. Det er antatt at Fustat da hadde rundt 200 000 innbyggere. Området som utgjorde Fustat ligger i dag i det moderne Kairo, i Mas al-Atiqah (Gamle Kairo).
Egypts og Afrikas første moské, Jami Amr (Amr-moskeen, etter hærføreren som grunnla byen), ble bygd i Fustat. Den ble opprinnelig oppført i 641–642. Amr-moskeen finnes fortsatt på samme sted, men uten at noe av det opprinnelige byggverket er bevart.